Ola-Kristian Hoff, 1995
Introduksjon til Internet
Rett & Slett

Internet

Du skal ha unngått å lese mange aviser det siste året for ikke å ha fått med deg at det er noe som heter Internet. Det nyeste nye som lar deg koble deg til all verdens informasjon.

Det nyeste nye

Internet er slett ikke nytt. Nettverket ble etablert av det amerikanske forsvaret allerede i 1970 under navnet ARPANET (ARPA: Advanced Research Projects Agency). Et av de militære formål var å lage løsninger for datakommunikasjon som fungerte selv om deler av nettet falt ut.

I 70-årene fant brukerne ut at edb gav dem en fornuftig måte å utveksle alt fra hilsner til meninger og erfaringer. I februar 1982 skrev tidsskriftet Science følgende:

"... The value of electronic mail came as a surprise to the developers of the ARPANET, who expected the network to be used principally for computer-to-computer communication for resource-sharing but found instead that the dominant use was mail."

Selv om nettet ble laget for filutveksling og ressursdeling, viste det seg altså at kommunikasjonen fra menneske til menneske ble en av nettets aller viktigste funksjoner. Utgangspunktet var elektronisk post mellom enkeltbrukere, men senere kom systemer for å gjøre meldinger tilgjengelig for alle interesserte: de såkalte nyhetsgruppene. Dette var, og er, en form for anonyme postkasser delt inn i emneområder, hvor innsendte bidrag kan leses av alle. Disse utviklet seg til fora for diskusjon av enhver art.

I løpet av 80-årene ble stadig flere universiteter knyttet til, og nettet ble kjent som Internet, i 1991 beskrevet slik av J P Barlow i et elektronisk newsletter (EFF, 1991):

"Since 1970, when the Arpanet was established, it has become, as Internet, one of the largest and fastest growing creations in the history of human endeavor. Internet is now expanding as much as 25% a month, a curve which plotted on a linear trajectory would put every single human being online in a few decades."

Likevel forble Internet relativt ukjent utenfor universitets-miljøer. Så dukket et par nye fenomener opp, Gopher og så WWW (World Wide Web). Mens man før måtte utføre en serie relativt kompliserte operasjoner for å finne og overføre informasjon, ble det nå laget systemer som gjorde at man ved å velge fra en meny fikk teksten rett opp på skjermen. Selv om teksten befant seg på den andre siden av jordkloden. Menysystemene ble raskt erstattet av pek-og-klikk metoder (dvs grafikk og mus). Og DA tok bruken virkelig av. Nå er bruken så enkel at selv Dagbladets lesere er verdiget tilgang til dagens oppslag via Internet.

All verdens informasjon

Det finnes i dag millioner på millioner av Internet-brukere, og informasjonsmengden er så stor at det er umulig å ha noen fullstendig oversikt til enhver tid.

De tradisjonelle tjenestene er fortsatt viktige: Millioner av elektroniske brev sendes daglig, jo flere potensielle mottakere, jo nyttigere blir tjenesten. I det som litt misvisende kalles nyhetsgrupper, diskuteres i hvert fall noen tusen forskjellige temaer. Emneområdene spenner fra snevre fagområder til de mer generelle som fedres rettigheter og matoppskrifter. Bare få av emnene redigeres, og da oftest etter en form for selvoppnevning + konsensus. Mangelen på redaksjon gir et rikt utvalg av tøv, men mange emner er likevel nyttige kilder til informasjon omtrent uansett hva man måtte interessere seg for. Ethvert diskutabelt tema kan finne sitt forum her, inkludert temaer som for mange vil gi strl § 211 et helt nytt meningsinnhold. Disse utgjør imidlertid totalt sett en helt ubetydelig andel.

Så er det den informasjon som er lagt ut for avhenting. For å ta noen få eksempler. Nyheter: Time Magazine har en meget god tjeneste, og Dagbladet legger ut sine oppslag. Litteratur: Prosjekt Gutenberg og Prosjekt Runeberg er begge prosjekter som har tatt mål av seg til å legge inn flest mulig bøker til gratis avhenting, og det finnes hundrevis av titler tilgjengelig. Også helt nye tjenester som overføring av lyd og bilde blir stadig vanligere: Alt fra oppdaterte satellitt-bilder med meteorologisk informasjon, til overføring av lyd fra dette og hint. Kraftige søkeverktøy kan gjøre letingen mer effektiv. Mange nasjonale biblioteker tilbyr sine kartoteker gratis på nettet, og det å finne frem til litteratur er blitt enklere enn noensinne. I gruppen med informasjon til avhenting finner man mao også absolutt alt.

Informasjonen gjøre vanligvis tilgjengelig på en måte som tillater elektroniske henvisninger (pekere) til dokumenter som kan ligge helt andre steder (HTML, HyperText Markup Language). Derfor kan man for eksempel finne en meny over steder av juridisk interesse i Tromsø. Fra denne menyen kan man klikke seg rett inn på alle de dokumenter redaksjonen i Tromsø har funnet interessante - herunder amerikanske høyesteretts-dommer, litteratur, traktater osv. Hver av disse vil igjen ha pekere videre til annet materiale. Og materialet er meget omfattende, men fordi det er tilfeldige forekomster rundt forskjellige steder, betyr det ikke nødvendigvis at det er lett å finne det man er ute etter. Derfor blir ofte leting på Internet planløs vandring i det ukjente, men på ingen måte uinteressant av den grunn. Problemet er ofte at man ender opp med ivrig å fordype seg i noe helt annet enn det man opprinnelig dro ut for å lete etter. Når det er sagt; vet man hva man skal ha og har en noenlunde klar ide om hvor man kan finne det, er Internet blitt en fantastisk port til nyttig informasjon.

Også steder med spesiell tilknytning til norsk justissektor begynner etterhvert å dukke opp. Sorenskriveren i Brønnøy har for eksempel tatt initiativet til en egen "side" med informasjon om embetet og kopi av Justisdepartementets brosjyre "Domstolen i lokalsamfunnet", foruten henvisninger til andre kilder av juridisk interesse. Brønnøysundregistrene har lagt ut endel generell informasjon på nettet. Ett prosjekt har som ambisjon å samle informasjon om og fra sentralforvaltningen (ODIN, Offentlig Dokumentasjon og Informasjon i Norge).

Hva Internet er

Av og til kan det være fornuftig å ta definisjonen til slutt. Og Internet er ikke lett å definere. I prinsippet er det et sett med spesifikasjoner for utveksling av informasjon. Sammenlignet med et tradisjonelt veinett, er Internet veispesifikasjonene som gjør det mulig å bygge veier som alle kan kjøre på. Det er imidlertid helt opp til den enkelte om man ønsker å knytte sin egen informasjon til nettet.

Selv om utgangspunktet var et militært nettverk, som gradvis er blitt allment, er det ingen som eier nettet som sådan. Tradisjonelt har hver enkelt leverandør finansiert forbindelsen fra nærmeste knutepunkt til egen maskin. Men den som skulle ønske å tilby informasjon kan også velge å knytte sin tjeneste til et knutepunkt et helt annet sted i verden. Denne strukturen har gitt et nett preget av anarki, og det har vist seg så godt som umulig å håndheve sensur. Import og eksport over nett er neppe mulig å kontrollere, like lite som det er mulig å forhindre at noen bruker telefonen til tjenester i utlandet.

Fremtiden

Det er ingen gitt å si hva Internet vil være om noen år. Alt tyder på at antallet brukere og informasjonsleverandører vil fortsette å øke dramatisk. Også Justisdepartementet har begynt å se på hvordan sektor kan ta Internet i bruk både til tilgang til eksterne tjenester, men også til utveksling av informasjon innen sektor. At nettet har nytteverdi er neppe tvilsomt. Det er heller ikke spesielt tvilsomt at alle vil høre mer om Internet i tiden fremover.

---------